— “Det er ingen her lenger,” sa kirkegårdsarbeideren.
— “Det er umulig,” svarte jeg.
Han åpnet protokollen.
Hånden hans skalv.
— “Kom heller til administrasjonen.”
— “Nei. Si det nå.”
Han bladde.
Og stoppet.
Ekshumering.
Signatur: Eleanor Vance.
Jeg frøs.
— “Min svigermor har tatt mannen min ut av graven.”
Han så ikke på meg.
— “Vi driver bare stedet.”
På kontoret lå et nytt dokument:
“Identifikasjon pågår.”
— “Hva slags identifikasjon?!” spurte jeg.
Ingen svar.
Den kvelden dro jeg til huset hennes.
— “Han var min sønn,” sa hun kaldt.
— “Han var min mann.”
Så så jeg en mappe på bordet.
“Neonatologi.”
Pusten min stoppet.
Og akkurat da ringte telefonen.
På skjermen sto ett navn:
Gabriel.