Det er vanskelig å forestille seg at moren og datteren, som er avbildet på dette gamle fotografiet som utstråler ømhet, kjærlighet og moderlig lykke, hatet hverandre med en voldsom intensitet. Moren, Charlotte av Preussen, gjorde alt for å gjøre livet surt for datteren Feodora, uten at det tilsynelatende var noen reell grunn til det. Eller var det likevel en grunn?
Selskapsløve
For å forstå Charlotte må man først forstå hvem hun ønsket å være – og hvem hun ble tvunget til å bli.
Hun ble født i 1860 som eldste datter av prinsesse Victoria av England og kronprins Friedrich av Preussen, og fra barndommen av levde hun i skyggen av sin ambisiøse mor og i en atmosfære preget av et kaldt og strengt regulert hoff. Charlotte vokste opp som et vanskelig barn – nervøs, spiss, ukontrollerbar. Moren hennes førte detaljerte notater om datteren og noterte ned merkelige, tvangsmessige vaner: hun bet neglene, tygget på stoff, fant raskt feil hos andre og lot aldri en anledning gå fra seg til å påpeke dem.
Til gjengjeld hadde hun et utvilsomt talent, om man kan si det slik, for det sosiale livet. Charlotte kunne kle seg, skinne og være midtpunktet i enhver selskapsstue. Hun giftet seg med hertug Bernhard av Sachsen-Meiningen – som var ti år eldre enn henne – bare for endelig å kunne flykte fra foreldrehjemmet.
Berlin, fester, sladder, middager med den prøyssiske aristokratiet, vilde kortspillkvelder – slik var hennes virkelige liv. Hjemmet til Charlotte og Bernhard ble raskt et samlingspunkt for alt det glamorøse og skandaløse.
Og så, i 1879, kom graviditeten inn i dette livet som Charlotte anså som perfekt.
Den uelskede datteren
Charlotte la ikke skjul på sine følelser – det lå ikke i hennes natur. Graviditeten hadde, som hun selv sa, «ødelagt hennes sosiale liv». Hun opplevde fødselen som en personlig krenkelse, og hun tok imot datteren Feodora omtrent på samme måte som vi ville tatt imot en mislykket oppussing: det er irriterende, men det er ikke noe å gjøre med det.
Jentas utseende skuffet henne, og Charlotte la ikke skjul på det, men snakket høyt om det til alle som ville høre på.
Ganske snart ble Feodora tatt hånd om av barnepiker, tjenere og sin egen bestemor – prinsesse Victoria, Charlottes mor. Hun tok gjerne barnebarnet under sine vinger og ble etter hvert en erstatning for Feodoras familie. Bestemoren ga for øvrig en ganske entydig vurdering av det som skjedde:Familien
«Hun er virkelig en snill liten jente og mye lettere å omgås enn moren sin. Atmosfæren hjemme hos henne er ikke det beste miljøet for et barn på hennes alder.»